Rapporten fra utvalget som har vurdert offentlige virkemidler for å ivareta byggkvalitet er sendt på høring med frist 1. september. Det foreslås store endringer når det gjelder ansvar i byggesaker, sentral godkjenning og kontroll.
Hovedendringene fra dagens ordninger gjelder tydeligere plassering av ansvar hos tiltakshaver, og dermed bortfall av det offentligrettslige ansvaret for prosjekterende, utførende og kontrollerende. Som en følge av dette foreslås tiltaksklassene, offentlige kvalifikasjonskrav og sentral godkjenning fjernet.
Utvidet kontroll, nye forsikringsordninger og bransjeregistre er pekt på som virkemidler for å sikre seriøsitet og bruk av tilstrekkelig kompetanse i næringen og prosjektene. De ulike forslagene er utdypet i denne artikkelen.
Last ned hele rapporten her >>
Det er viktig å understreke at rapporten kun er et forslag. Rapporten skal først gjennom en høringsrunde, deretter vil en eventuell lovendring ta minimum to år å vedta. Rapporten innebærer altså ingen umiddelbar endring i dagens regelverk eller praktisering.
Bakgrunn
Rapporten Forsvarlig Byggkvalitet ble publisert 5. februar. Rapporten er utarbeidet av Byggkvalitetutvalget, nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Formålet med arbeidet har vært å gi myndighetene innspill og et godt grunnlag for å vurdere hvilke virkemidler som bidrar til å ivareta målsetningen om forsvarlig byggkvalitet. I mandatet for utvalget pekes det på at det skjer for mange byggefeil, og at byggenæringen har innslag av arbeidslivskriminalitet.
Utvalget har også hatt instruks om ikke å foreslå ordninger som utfordrer EØS-regelverket, slik ordningen med lokal godkjenning gjorde og som derfor ble fjernet og erstattet med erklæring av ansvar.
Byggkvalitetutvalget skulle vurdere om dagens system med sentral godkjenning av foretak, erklæring om ansvarsrett, uavhengig kontroll og det foreslåtte Seriøsitetsregisteret for ROT-markedet - det vil si enklere arbeider som er unntatt søknadsplikt - bidrar til å oppfylle målsetningen om forsvarlig byggkvalitet, tydelig plassering av ansvar, kvalifiserte og seriøse aktører. Utvalget drøfter utfordringer rundt dagens ordninger, og foreslår nye og endrede virkemidler.
Utvalget har formulert hovedpunktene i sin rapport som følger:
- Tydelig plassering av ansvar for at regler etterleves
- En kompetent næring
- Effektiv kontroll og økt oppdagelsesrisiko
- Et forståelig og hensiktsmessig regelverk som er lett å etterleve, og
- opplyste bestillere, slik
- at det lønner seg å være seriøs
Oppsummering av sentrale punkter
Forståelsen av byggkvalitet
Utvalget har foreslått en modell som de mener ivaretar byggkvalitet, men går på de fleste områder av modellen ikke konkret inn på hvordan lovverk og løsninger skal utformes. De peker på at forslagene må ses på som en samlet pakke hvor forslagene til sammen vil ivareta forsvarlig kvalitet.
Forutsetningene i utvalgets arbeid har vært at byggkvalitet skal forstås som oppfyllelse av kravene i byggteknisk forskrift (TEK). Det betyr at så lenge bygget er oppført i henhold til TEK, har det ingen feil og mangler og innehar god byggkvalitet, ifølge utvalget.
Arkitektbedriftene mener at kun å legge TEK til grunn for lovverket som skal sikre kvalitet er for snevert og lite ambisiøst. TEK ivaretar for eksempel ikke helheten i utforming, eller kvalitet i forhold til funksjon og bruksverdi for samfunnet. Klima og miljø som avgjørende forutsetninger er hverken drøftet i rapporten eller ivaretatt i forslagene.
Plassering av ansvar og fjerning av ansvarsrettssystemet
Utvalget ønsker en tydeligere plassering av ansvaret i byggesaken hos tiltakshaver. Det vil si at tiltakshaver alene blir offentligrettslig ansvarlig overfor kommunen.
Dette medfører en avvikling av ansvarsrettsystemet med ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. Tiltakshaver alene blir ansvarlig for at lover og regler følges. Da få tiltakshavere vil ha tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta dette ansvaret selv, vil de måtte sikre dette privatrettslig i kontraktene med de foretakene de knytter til seg for å få utført arbeidet.
Tiltakshaver vil stå fritt til å velge foretak, og hvilken kompetanse som ønskes brukt, for eksempel om man ønsker å bruke arkitektkompetanse for å prosjektere bygg eller landskap. Aktørene i et byggeprosjekt vil ikke lenger være ansvarlig overfor myndighetene, men kun overfor oppdragsgiver gjennom kontrakt.
Kompetanse
Uten et ansvarsrettsystem bortfaller også den muligheten det offentlige har i dag til å stille krav til utdanning og praksis for aktørene i byggesaker. Også ordningen med sentral godkjenning mister da sin funksjon, og foreslås fjernet helt.
Utvalget peker på at det på områder av betydning for helse og sikkerhet likevel må stilles krav til kompetanse gjennom lovregulerte kvalifikasjonskrav, og nevner brann, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk som slike områder. Utvalget nevner også at brukbarhet kan være et slikt område av særskilt betydning, men utdyper ikke dette nærmere.
Utvalget åpner for at kommunene gis anledning til å stille særskilte krav til kompetanse for å ivareta krav i reguleringsplaner, feks krav om plan- og arkitekturkompetanse, etter konkret vurdering. Her blir kompetanse om kulturminnevern nevnt som eksempel.
Utvalget foreslår også å fjerne tiltaksklassene for byggeprosjekter. Ulik kompleksitet i tiltakene foreslås ivaretatt av Eurokoder. Det er i dag kun innenfor noen prosjekteringsfag at det prosjekteres etter Eurokoder, for eksempel i konstruksjonssikkerhet. For typiske arkitektområder som brukbarhet, finnes det ikke slike kodesystemer.
Lovregulerte yrker
For områder som defineres som særlig kritiske, foreslår utvalget at det i lovverket settes krav til at enten det utøvende yrket eller selve aktiviteten lovreguleres. Kvalifikasjonskravene knyttes til person og ikke foretak som i dag. Dette betyr i praksis at enten spesielle yrker eller aktiviteter underlegges en godkjenningsordning før utøvelse. Det vil si en sertifisering av for eksempel branningeniører eller aktiviteten brannprosjektering.
Dersom arkitekt ble et lovregulert yrke vil det være den enkelte arkitekt som må søke om å få en godkjenning. Yrket vil da være beskyttet, men det ville ikke være et hinder for at andre likevel kan stå for arkitekturprosjektering.
Dersom selve aktiviteten lovreguleres vil det settes krav til at alle som skal prosjektere arkitektur må oppfylle visse krav, men det vil være åpent for personer med ulike, nærmere definerte kvalifikasjoner å kunne gjøre dette.
Utvalget foreslår altså at det i stedet for å stille krav til faglig ansvarlig og bedrift, skal stilles konkrete krav til den personen som faktisk utfører oppgaven, det vil si den enkelte håndverker, arkitekt eller ingeniør.
Et lovregulert yrke vil flytte ansvaret bort fra bedriften, og kravene til tilstrekkelig kompetanse stilles til den enkelte ansatt som faktisk utfører arbeidet. Rapporten drøfter ikke problemstillinger rundt det at det likevel vil være bedriften som står i et kontraktsmessig forhold til tiltakshaver.
Rapporten sier hller ingen ting om hvilket ansvar som skal knyttes til denne enkeltpersonen, offentligrettslig eller privatrettslig, eller hvordan dette kan skille seg fra bedriftsansvaret. Disse problemstillingene henger også sammen med forslaget om et bransjeregister med personinformasjon.
Økt kontroll
Utvalget foreslår en tydeligere ansvarsdeling mellom kontroll som kommunen kan utføre og kontroll utført av en uavhengig tredjepart (som dagens uavhengige kontroll). Rapporten sier ingenting om kvalifikasjonen til tredjepartskontrolløren, om også dette kun gjelder for områder av avgjørende betydning for helse og sikkerhet.
Utvalget foreslår videre å utvide kontrollen til kontroll av løsninger ikke bare dokumentkontroll, samt å øke kontrollen med utførelse på byggeplass.
Hvem som underlegges kontroll skal baseres på en risikovurdering, det vil si at man skal kontrollere der feilene har størst konsekvens.
Registre, godkjenningsordninger og forsikring
Utvalget foreslår en forsikringsordning for nye boliger, etter modell fra Danmark. Denne knyttes til midlertidig brukstillatelse/ferdigattest slik at dette ikke gis uten at det er tegnet forsikring.
Videre foreslår de et register som gir oversikt over entreprenører som har tegnet forsikring, registrerte byggskader og i hvilken grad skadene er rettet opp. Utgangspunktet for registeret skal være forsikringsordninger for byggskader.
Utvalget peker på offentlige registre, bransjenes godkjenningsordninger og sertifikater som ordninger hvor deltagelse vil vise at en aktør er seriøs. Utvalget peker på at et register for byggfeil og etablering og drift av register for lovregulerte yrker, samt tilgjengeliggjøring av informasjon om aktørenes lovlydighet vil være viktige oppgaver for det offentlige.
De ulike bransjene skal bidra til at tiltakshaver har god nok informasjon til å gjøre gode valg av foretak ved å bidra til og drifte bransjeregistre, godkjennings- og sertifiseringsordninger og informasjonsdatabanker.
Rapporten drøfter ikke hvordan man skal sikre deltagelse i frivillige bransjeregistre, og at disse faktisk brukes av tiltakshavere. Det er heller ikke drøftet virkemidler for hvordan man skal hindre at useriøse tiltakshavere bruker uregistrerte foretak.