Arkitektbedriftene sterkt kritiske til forslag om nye kvalifikasjonskrav!

Kommunal- og moderniseringsdepartementetes forslag til endringer i ordningen med sentral godkjenning hadde høringsfrist 15. september. Forslaget innebærer en betydelig svekkelse av kravet som stilles prosjekteringskompetanse i byggesaker, og verdifulle muligheter til samfunnsutvikling, verdiskapning og innovasjon gjennom våre bygde omgivelser, vil gå tapt.

Forslaget vil endre dagens ordning vesentlig og spesielt på to områder; Utdanningskravet for prosjektering i tiltaksklasse 2 er foreslått senket til 2-årig fagskole, og kravet til utdanning og praksis hos faglig leder foreslås å kunne oppfylles av ulike personer "samlet".  Begge disse forslagene vil etter vår mening kunne føre til at en stor del av landets byggeprosjekter prosjekteres av personer som mangler relevant kunnskap og erfaring.

De samfunnsmessige konsekvensene av et generelt lavere kompetansenivå hos de prosjekterende kan bli betydelige. Verdien av det som bygges både for samfunn og bruker, både gjennom funksjonelle kvaliteter som planløsning, fleksibilitet og universell utforming, samt den tekniske kvaliteten i form av energi- og materialbruk og levetid, vil bli redusert.

Vi er bekymret for en utvikling hvor det stilles lavere og lavere kav til reell utdannelse innen prosjektering, samtidig som byggene våre blir stadig mer komplekse og skal ivareta flere hensyn. Spesielt alvorlig er dette innen arkitekturprosjektering, hvor kravet om 3-årig utdannelse i tiltaksklasse 2 etter vår mening i utgangspunktet er for lavt. (Fra høringsuttalelsen)

Forslaget til endring kommer samtidig med at det er nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere hele ordningen med sentral godkjenning. Utvalgets arbeid skal være avsluttet i 2019.

Det er alvorlig når forslaget om senkning av utdannelseskravene helt mangler både begrunnelse og utredning av konsekvensene, samtidig som det griper inn i og legger føringer for ekspertutvalgets arbeid. (Fra høringsuttalelsen)

«Jeg er svært overrasket over departementets fremgangsmåte i denne saken. Et slikt forslag uten utredning av samfunnsmessige konsekvenser er ikke forsvarlig. Det spenner dessuten bein på arbeidet som departementet nettopp har igangsatt for å redde en godkjenningsordning og vil forsterke byggenæringens seriøsitetsproblem», sier Egil Skavang, adm dir. i Arkitektbedriftene og tidligere leder av Kommunaldepartementets Byggekostnadsprogram.

Sammen med RIF, ba Arkitektbedriftene om at departementet trakk deler av forslaget, men dette ble avvist av departementet.

Arkitektbedriftene ønsker nå et møte med departementet for å bidra til økt forståelse for innhold og kompetanse i prosjekteringsutdannelsene generelt og arkitektutdannelsen spesielt, og for de samfunnsmessige konsekvensene av å ikke sikre denne kompetansen i tkl. 2.

Les hele høringssvaret vårt her.

Les mer på bygg.no.