Kunstsilo i Kristiansand har på kort tid blitt en ny møteplass for mennesker, kunst og arkitektur. Det ikoniske bygget viser hvordan transformasjon av industribygg kan skape identitet, stolthet og ringvirkninger langt utover selve museumsrommet.
Kunst som drivkraft for byutvikling
Da ideen om Kunstsilo oppsto i 2015, var målet større enn å skape et nytt museum. Prosjektet skulle løfte Kristiansand som kulturby, styrke attraktiviteten som reisemål og bidra til sosial bærekraft i en by med levekårsutfordringer.
– Du må gjøre noe mer enn bare ha bra eldreomsorg, hvis du skal skape en attraktiv by å bo i, investere i og virke i. Det å få et kunstmuseum, i tillegg til Kilden og andre attraksjoner, er byggesteiner i å løse levekårsutfordringer, sier Harald Furre, initiativtaker og daværende ordfører.
Kunstsilo er dermed mer enn et museum. Det er en investering i selvtillit, framtidstro og en ny identitet for Kristiansand.
Arkitektur i verdensklasse
Transformasjonen fra kornsilo til kunstmuseum er utført av Mestres Wåge Arkitekter. Det arkitektoniske grepet kombinerer rå betongflater fra 1935 med presise innskudd av ny arkitektur.
Det mest spektakulære grepet er Silosalen – et 21 meter høyt, sakralt rom skåret ut i hjertet av bygningen. Rommet binder sammen museets ulike funksjoner og gir en monumental opplevelse som både overrasker og inviterer.
– Det var et bevisst komponert anlegg med en tydelig grammatikk, og vi valgte å videreutvikle dette som en hyllest til Aasland og Korsmo,» sier arkitekt Magnus Wåge.
Et åpent hus for alle
Kunstsilo bygger på ideen om å senke terskelen for å oppleve kunst. Første etasje er gratis og åpen for alle, med foajé, kafé, butikk og Silosalen. Museet tilbyr verksteder, familieaktiviteter og et skoleprogram med gratis opplegg for elever i hele Agder.
– Målet er å åpne opp, inkludere og invitere flere inn til å oppleve kunst og se hva den betyr i deres liv,»sier Reidar Fuglestad, direktør under utviklingen av Kunstsilo.
Satsingen på barn og unge er særlig tydelig: over 40 000 under 18 år har besøkt utstillingene siden åpningen i 2024.
Økonomiske og sosiale ringvirkninger
Selv etter bare én sesong er besøkstallene mangedoblet fra tiden da Sørlandets Kunstmuseum holdt til i Kvadraturen. Kunstsilo har allerede bidratt til økt turisme, høyere aktivitet i byens næringsliv og en styrket internasjonal profil for Kristiansand.
– Kunstsilo med sin unike arkitektur og brede appell har endret Kristiansand for alltid. Barn og unge som vokser opp her nå, vokser opp i en ny by,» sier Maria Mediaas Jørstad, som tiltrådte som direktør i januar 2025.
Les mer om prosjektet
Et forbildeprosjekt
Ved å bevare og gjenbruke to tredeler av den opprinnelige konstruksjonen, er Kunstsilo også et forbilde innen miljømessig bærekraft. Prosjektet har redusert klimagassutslippene betydelig, samtidig som det har sikret et viktig kulturhistorisk landemerke for fremtiden.
-Kunstsilo viser hvordan arkitektur kan være mer enn byggverk. Den kan være motor for investeringer, sosial inkludering og lokal stolthet – et eksempel til inspirasjon for hele landet, sier fagsjef i Arkitektbedriftene, Rasmus Jørgensen
Og fortsetter
- Kunstsilo har på kort tid blitt en kulturell motor for Kristiansand – et åpent hus med lave terskler, et sted hvor barn, unge og voksne får tilgang til kunst og fellesskap. Prosjektet har allerede vist økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunnet, samtidig som det setter byen på det internasjonale kartet.