Arkitektur er et strategisk virkemiddel for samfunnsutvikling og for å nå kritiske bærekraftsmål. Byggenæringen er arkitekturens realisering. Eksempler på viktige områder er klima og miljø, rimelige og anstendige boliger og gode lokalsamfunn. Byggenæringen og arkitekturen savner en departemental forankring for de oppgavene vi står overfor. Denne forankringen er dessuten en betingelse for et fortsatt samarbeid mellom næringen og Forskningsrådet.
God arkitektur for et bedre samfunn
Verdiene i bygninger og infrastruktur og i hensynsfulle naturinngrep, er viktige for hver av oss. Konsekvensene som gode eller dårlige løsninger gir over mange år, både for nåtiden og for kommende generasjoner, har stor betydning for lokal og nasjonal utvikling, slik de eksempelvis har bidratt til levestandarden vi har i dag.
Internasjonal og nasjonal forskning viser at utforming av bygg og bygningsmiljø har en stor innvirkning på sosial utvikling, fysisk og psykisk helse, effektiv logistikk, høy sikkerhet og trivsel i tillegg til klima, miljø og forbruk av naturressurser.
Forskjellen på et godt og et dårlig bymiljø, eller en god og en dårlig leilighet, eller en trist eller en inspirerende skole, er ikke tilfeldig. Bevisst politikk og planlegging, høy kompetanse og systematisk forskning og innovasjon kommer ikke av seg selv, men må settes på sporet og må tilrettelegges for. En regjering kan bruke arkitektur som et strategisk virkemiddel med hele byggenæringen som motor, eller ikke.
Ikke arkitektur for arkitekturens skyld
Utover å ønske seg vakre byer og steder, er det avgjørende å realisere en tydelig satsing på arkitektur som et verktøy for å nå konkrete samfunnsmål innenfor en nødvendig tidshorisont. Arkitekturen lages ikke for arkitekturens skyld, men er en byggestein i samfunnet. God arkitektur kommer ikke av seg selv. Den må utvikles i grensesnittet mellom arkitektfaget og fagmiljøene som representerer problemstillingene samfunnet står overfor eller som bruker og byggeiere står overfor. Den forutsetter en innsiktsfull bestilling.
Utvikling og endringer skjer stadig raskere og utfordrer prosjektering av bygg som skal stå de neste 50-300 årene. Byggeiere og bruker kjenner ikke nødvendigvis hvilke muligheter som skapes gjennom arkitektur eller byggs funksjonalitet. Forarbeider og samspill med arkitekten avgjør muligheten for å kunne ta ut potensialet i et prosjekt.
Det er i dag usikkerhet omkring kompetansekravene til norsk byggenæring. Slik kan det ikke fortsette å være!
Bygde omgivelser som eget, overordnet politikkområde?
Bygde omgivelser har stor betydning i alle deler av samfunnet. Byggenæringen er landets største landbaserte næring og utvikler og sysselsetter i alle små og store steder og byer. Konsekvensene av hva næringen lager er enorme, samtidig er konsekvensene av tilrettelegging for næringen tilsvarende store.
Så lenge det politiske ansvaret for næringen er fordelt mellom mange ulike departement, mangler en dialog mellom myndighetene og næringen om utfordringer, utvikling og prioritering og det mangler en helhetlig tilrettelegging. Så lenge ikke Forskningsrådet får øremerket finansiering fra et fagdepartement til byggenæringen skjer det ikke koordinert og helhetlig forskning, innovasjon og pilotering i byggenæringen.
Alle leddene i bygg- og anleggsnæringen forventes å løse store oppgaver og utfordringer knyttet til bærekraft, ressursbruk og utslipp. Det vil bli gjort store investeringer, men uten koordinerte prioriteringer og mål og uten organisert innsats, vil betydelige merverdier og muligheter for positive, langsiktige samfunnseffekter gå tapt.
Næringen har lang erfaring med enkeltsatsinger og mer eller mindre tilfeldige forsknings- og innovasjonsprosjekter. Selv om innovasjonskraften i næringen er stor, er forutsetningene for organisert samarbeid i bredde og verdikjede for dårlige, og utbredelse og effekt av nye løsninger for lav.
En ny regjering vil kunne etablere en tett formell kontakt med byggenæringen, antagelig best inne i KMD. Øremerket finansiering gjennom Forskningsrådet vil kunne mobilisere en innsats med tilstrekkelig bredde og forutsigbarhet til å skape betydelige kollektive effekter teknologisk og prosessmessig for det enkelte byggeprosjekt omkring i landet.
Vi mener man raskt bør prioritere en offentlig utredning som ser på samfunnsnytten i det som planlegges og bygges og på hvordan man kan identifisere og realisere potensialet for målrettet verdiskaping.
Egil Skavang
Administrerende direktør Arkitektbedriftene i Norge