Arkitektbedriftenes praksisordning, gjennomføring

1. INNLEDNING

Praksisordningen ble utredet av NPAs kvalitetsråd i 2001, og etablering av ordningen ble vedtatt i Selskapsmøtet samme år.

1.1 Hvorfor en praksisordning?

God og relevant praksis er av stor betydning for selve studiet, for studentenes valg og utvikling underveis, og for studentenes senere virke som arkitekter.

For mange studenter kan det være en utfordring å sikre seg praksisplass, og for mange bedrifter er det nødvendig med både administrativ og økonomisk bistand for å kunne tilby praksisplass. Praksisordningen er basert på et samspill mellom lærestedene og næringslivet. Arkitektbedriftene i Norge ønsker at praksis i størst mulig grad inngår som en obligatorisk del av arkitektstudiene og bidrar til å utvikle studenten, lærestedet og bedriften.

1.2 Målsetting

Arkitektbedriftene har en målsetning om at god praksis bør være en sentral del av arkitektstudiet. Helhetsblikk og profesjonsforståelse er to sentrale tema. 

Med praksisordningen vil Arkitektbedriftene i Norge gi bedriftene noe økonomisk støtte, basert på bransjens kollektive fordel ved at nyutdannede arkitekter får relevant praksis i løpet av studiet. Ordningen skal sørge for at praksis hos bedriftene holder et godt faglig nivå og skjer i former som ivaretar bedriftens og studentens behov. Ordningen skal gjøre det enklere for bedriften å etablere og gjennomføre praksisperioden.

2. ORDNINGENS OMFANG

2.1 Arkitektbedrifter

Praksisordningen er åpen for medlemmer av Arkitektbedriftene i Norge. Forutsetningen er at bedriften betaler inn bidrag til ordningen i forbindelse med årlig fakturert medlemskontingent.

2.2 Studenter

To kriterier må oppfylles for at studenten kvalifiseres for ordningen:

  1. Studenten må være opptatt ved ett av de norske arkitekturstudiene som kvalifiserer for medlemskap i NAL, NLA eller NIL, eller være student ved tilsvarende anerkjent utenlandsk studiested. Studenten må være i gjennomføringen av et kontinuerlig studieforløp.
  2. Det må være rimelig grunn til å anta at studenten vil søke jobb ved et norsk arkitektkontor etter fullført studium.

3. GJENNOMFØRING AV ORDNINGEN

3.1 Arkitektbedriftenes oppgaver

Praksisordningen administreres av Arkitektbedriftene i Norge.

Det innkreves et beløp per ansatt i bedriftene for å dekke kostnadene med støtteordningen. Beløpet forvaltes i et eget fond. Det skal til enhver tid være balanse mellom det som innkreves og det som utbetales. Ordningen skal ikke belaste foreningens bedriftsregnskap.

3.2 Bedriftenes rolle

Det skal inngås skriftlig avtale med studenten om praksisplass. Hvis mulig, bør avtalen si noe om hva slags arbeidsoppgaver studenten skal ha befatning med. Det bør være et mål at studenten får erfaring med ulike typer oppgaver i arkitektbedriften.

Bedriftene som medvirker i ordningen må ha en kvalifisert fagperson som er ansvarlig for tilrettelegging av praksisplassen, og som fungerer som veileder for den enkelte student i praksistiden.

Studentens veileder skal være navngitt ved søknad om økonomisk støtte til Arkitektbedriftene.

3.3 Gjennomføring

Praksisen kan opparbeides ved permisjon fra studiet, og er således ikke en formell del av det totale studie­forløpet ved arkitektstudiet. 

Praksisperioden kan gjennomføres i etapper av ulik varighet og i forskjellige bedrifter. Kravet om praksis innenfor minst 3 av de definerte arbeidsområdene i søknaden, gjelder for praksisen sett under ett.

3.4 Dokumentasjon etter endt praksis

Attest for opparbeidet praksis skal inneholde navn på bedriften, samt opplysninger om bedriftens størrelse og viktigste fagområder.

Det kreves dokumentasjon i form av arbeidsavtale, attest fra kontoret etter endt praksisperiode med angivelse av praksisens varighet og faglige innhold, samt dokumentasjon av studentens studieforløp.

4. ØKONOMISK STØTTE

4.0 Generelt

Bedrifter som ansetter en nyutdannet arkitekt vil ha stor fordel av at studenten har gjennomført praksis. Dersom praksis skal gi utbytte, krever det en viss innsats fra bedriften. De som ikke selv kan tilby praksisplass, vil på sikt nyte godt av andre bedrifters bruk av ordningen. Det er en slik kollektiv tankegang som ligger til grunn for støtteordningen.

4.1 Organisering

Arkitektbedriftene i Norge organiserer hovedparten av landets arkitektbedrifter. Medlemsbedriftene oppfordres til å innbetale en avgift per årsverk, som fordeler forpliktelsen med å opprettholde et høyt praksisnivå i den norske arkitektutdannelsen. Det er næringens ansvar å medvirke til at det foreligger et godt tilbud av kvalitativt gode praksisplasser, slik at utdanningen er attraktiv og holder høyt nivå.

4.2 Finansiering

Det innkreves et fast beløp pr årsverk i bedriften fra alle medlemsbedriftene. Beløpet reguleres i tråd med kostnadsutviklingen, og er til enhver tid oppgitt på foreningens nettside. Innkreving skjer i forbindelse med fakturering av medlemskontingenten. Innbetalingen er frivillig, men bedrifter som ikke er med og finansierer ordningen gjennom innbetaling, kan heller ikke få refundert kostnader ved veiledning/opplæring gjennom ordningen. Ordningens midler settes av i et eget fond og forvaltes uavhengig av Arkitektbedriftenes øvrige økonomi. Etter søknad betales refusjon ut fra dette fondet. For at flest mulig skal nyte godt av ordningen, er det satt et stegvis maksimalbeløp for støtte per student/per kontor/per år. Refusjonen kan fordeles på en eller flere studenter. Bedriften vil ikke ha krav på refusjon dersom ordningen tidligere er brukt fullt ut på samme student, uavhengig av praksissted.

4.3 Støtte

Bedriftens dedikerte praksisveileder bruker arbeidstid som ellers kunne gitt inntjening. Dette er grunnlaget for refusjon. Støtten gis etter en beregnet selvkostsats. Det gis refusjon for veiledning av en student i inntil 6 måneder. En uke er lik tariffestet normaltid på 37,5 timer. Praktikanten skal da være ansatt på full tid / 100 % i bedriften i praksisperioden.

Frist for å søke refusjon er innen to måneder etter endt praksis.