Revidert nasjonalbudsjett 2026: Arkitektbransjen savner tiltak som gir aktivitet
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 inneholder få nye tiltak som kan bidra til økt aktivitet i bygg-, bolig- og eiendomsmarkedet. Det er bekymringsfullt at Husbankens rammer ikke styrkes ytterligere i en tid med lav boligbygging, svak kommuneøkonomi og økende ledighet i næringen.
For arkitektbransjen kommer budsjettet på et tidspunkt der mange kontorer opplever redusert oppdragsmengde, permitteringer og svakere lønnsomhet. Arkitektbedriftene mener regjeringen undervurderer hvor alvorlig situasjonen er i hele verdikjeden for bolig- og byggeprosjekter. Og alvorlighetsgraden forsterkes på grunn av krig i Midtøsten, høyere energikostnader og dermed byggevarekostnader som varsles ytterligere ett nivå opp.
– Revidert budsjett gir få signaler om hvordan regjeringen vil få opp aktiviteten i bolig- og byggenæringen. Når boligbyggingen er på et historisk lavt nivå, er det behov for sterkere virkemidler som faktisk utløser prosjekter og investeringer, sier administrerende direktør Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene.
Husbanken og boligbyggingen skaper bekymring
Husbanken har de siste årene vært et viktig virkemiddel for å holde boligprosjekter i gang, særlig innen bærekraftige boliger, studentboliger og prosjekter med høye kvalitetskrav. Regjeringens ambisjon om 130.000 nye boliger innen 2030 blir vanskelig å nå uten kraftigere økonomiske tiltak.
– Skal regjeringen lykkes med målene om flere boliger, raskere planprosesser og grønn omstilling, må det også finnes prosjekter å jobbe med. Nå ser vi at mange arkitektkontorer mister oppdrag fordi prosjekter blir utsatt eller skrinlagt, sier Skjerdingstad.
Flere boliger må ikke gå på bekostning av kvalitet
Det er viktig at behovet for flere boliger ikke må føre til lavere ambisjoner for kvalitet, bokvalitet og bærekraft i nye prosjekter.
– Det er bred politisk enighet om at Norge trenger flere boliger. Men vi må unngå at tempo og volum går på bekostning av kvalitet. Regjeringen har selv løftet frem betydningen av gode omgivelser, arkitektur og bærekraft gjennom den nasjonale arkitekturstrategien. Det må også følges opp i den økonomiske politikken, sier Skjerdingstad.
Han peker på at arkitekturstrategien slår fast at kvalitet i bygde omgivelser er viktig både for klima, sosial bærekraft, folkehelse og attraktivitet i byer og lokalsamfunn.
– Vi trenger boliger som folk faktisk ønsker å bo i over tid, og som bidrar til gode nabolag og bærekraftige lokalsamfunn. Da må det være rom for kvalitet i både planlegging og gjennomføring, sier han.
Positive signaler om digitalisering
Enkelte deler av budsjettet trekker i riktig retning. Regjeringen viderefører satsing på digitalisering av plan- og byggesaksprosesser og har tidligere varslet styrking av arbeidet med arkitektur og byggkvalitet gjennom blant annet Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og DOGA.
– Det er positivt at regjeringen fortsetter arbeidet med digitalisering og forenkling i plan- og byggesektoren. Effektive prosesser er viktig både for kommunene og næringen. Men dette alene er ikke nok når markedet samtidig stopper opp, sier Skjerdingstad.
Viktig behandling i Stortinget
Arkitektbedriftene mener Stortingets behandling av revidert budsjett nå blir viktig, og forventer at det kommer forslag som kan bidra til økt aktivitet i bolig- og byggenæringen før sommeren.
– Norge trenger både flere boliger, bedre by- og stedsutvikling og raskere grønn omstilling. Da må regjeringen bruke virkemidler som faktisk kan få prosjektene i gang igjen, sier Skjerdingstad.