Gi det nye bolig- og bygningsdirektoratet en nøkkelrolle for mer transformasjon

I forbindelse med Kommunal- og distriktsdepartementets høring om bedre bruk av eksisterende bygg har Arkitektbedriftene levert et skriftlig innspill med et konkret forslag: Det nye bolig- og bygningsdirektoratet bør få et tydelig mandat som nasjonalt kompetanse- og tolkningssenter for transformasjon og bokvalitet.

– Norge trenger et nasjonalt krafttak for transformasjon. Vi har både kompetansen og den politiske viljen, og mange gode pilotprosjekter viser at dette er mulig. Utfordringen er at usikkerhet, ulik kommunal praksis og lange prosesser fortsatt gjør terskelen for høy. Derfor trenger vi en nasjonal aktør som kan skape større forutsigbarhet, sier Rasmus Jørgensen, fagsjef i Arkitektbedriftene.

Vil samle kompetansen nasjonalt

Arkitektbedriftene foreslår at det nye bolig- og bygningsdirektoratet overtar behandlingen av unntakssaker etter plan- og bygningsloven § 31-4.

Det vil etter vår vurdering gi flere gevinster:

• Mer ensartet praksis over hele landet.
• Kortere og mer forutsigbare saksbehandlingsprosesser.
• En nasjonal eksempelsamling som gjør det enklere å planlegge transformasjonsprosjekter.
• Reduserte kostnader gjennom gebyrfri behandling av slike saker.

– Skal transformasjon bli normalen og ikke bare enkeltstående pilotprosjekter, må noen ta ansvar for å bane vei. Det nye direktoratet er en unik mulighet til å samle denne innsatsen nasjonalt, sier Jørgensen.

Bekymret for helheten i regelverksendringene

I høringsinnspillet peker Arkitektbedriftene også på at det nå pågår flere parallelle prosesser for å endre plan- og bygningsregelverket. Vi etterlyser en tydeligere overordnet strategi for hvordan endringene samlet skal bidra til et robust system.

– Det er varslet forslag om svekkede kompetansekrav, endringer i ansvarsrettssystemet, redusert offentlig kontroll og samtidig et mer funksjonsbasert regelverk. Kompetanse, ansvar, kontroll og tillit henger tett sammen og må ses i sammenheng. Dersom ett av disse elementene svekkes, må de øvrige styrkes tilsvarende for å opprettholde kvalitet, sikkerhet og etterprøvbarhet, sier Jørgensen.

Jørgensen understreker at et mer fleksibelt regelverk stiller større – ikke mindre – krav til kompetanse hos de ansvarlige aktørene.

– Når regelverket åpner for flere faglige skjønnsvurderinger og alternative løsninger, blir behovet for høy kompetanse enda viktigere. Skal samfunnet ha tillit til byggkvaliteten, må vi sikre at kompetanse, ansvar og kontroll utvikles i takt, sier han.

Inviterer til videre dialog

Arkitektbedriftene ber samtidig om en bredere dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet og Direktoratet for byggkvalitet om den samlede utviklingen av plan- og bygningsregelverket.

– Vi ønsker å bidra konstruktivt til et regelverk som både gjør det enklere å transformere eksisterende bygg og samtidig ivaretar kvalitet, sikkerhet og tilliten til byggenæringen. Det er avgjørende dersom vi skal lykkes med den grønne omstillingen av byggsektoren, sier Jørgensen.