Færre søker arkitektstudiet – kan gi kompetansegap i byggenæringen

– Dette er et tydelig varsko. Vi risikerer et kompetansegap i en næring som allerede står midt i en omfattende omstilling, sier Rasmus Jørgensen, fagsjef i Arkitektbedriftene.

Nedgang ved AHO – og nasjonal tendens

Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er det registrert en nedgang i søkertallene på rundt 15 prosent sammenlignet med i fjor. Utviklingen speiler en bredere trend, der også arkitektutdanningene ved NTNU, Bergen Arkitekthøgskole (BAS), NMBU og Kristiania opplever lavere søkning.

En viktig forklaring er situasjonen i byggenæringen. Lavere aktivitet, stor usikkerhet i bransjen og ikke minst omfattende ledighet blant nyutdannede. Det påvirker hvordan unge vurderer utdanningsvalg.

– Det er ikke overraskende at søkertallene påvirkes av et krevende marked. Unge mennesker følger med på jobbmuligheter. Når det er uro i bransjen, slår det direkte ut på rekrutteringen, sier Jørgensen.

Trenger ny kompetanse – ikke mindre

Samtidig som søkertallene faller, peker behovet for ny kompetanse i motsatt retning.

Byggenæringen står foran store oppgaver knyttet til rehabilitering, energieffektivisering og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Dette krever høy arkitektfaglig kompetanse.

– Paradokset er at vi trenger flere arkitekter med ny og oppdatert kompetanse, ikke færre. Det grønne skiftet i byggenæringen er helt avhengig av arkitektenes rolle, sier Jørgensen.

Han peker særlig på kompetanse innen:

• ombruk og transformasjon av bygg
• sirkulærøkonomi og materialbruk
• klimavennlig prosjektering
• sosial bærekraft og fellesskapsløsninger
• tverrfaglig samarbeid

– Arkitektene sitter med nøkkelen til å omsette ambisjonene om lavere klimagassutslipp til konkrete løsninger i prosjekter, sier han.

En tapt generasjon

Heldigvis er det fortsatt mange flere søkere enn det er studieplasser så vi står ikke med ledige studieplasser ennå. Men vi leser de fallende søkertallene som et tydelig tegn på de store utfordringene arkitektbransjen står i nå. For tredje år på rad møter nyutdannede arkitekter et arbeidsmarked som har svært begrenset kapasitet til å ta dem imot. Altfor mange ender med å gå ledige etter endt utdanning.

– Vi risikerer å miste en hel generasjon nyutdannede som ikke får brukt kompetansen sin. Mange finner etter hvert arbeid i andre bransjer, hvor de får anvendt ferdighetene sine på andre måter. Det er positivt for den enkelte, men utfordrende for byggenæringen.

Konsekvensen kan bli et varig kompetansetap. Når etterspørselen tar seg opp igjen, vil færre ha opparbeidet den erfaringen som trengs for å ta ansvar i komplekse prosjekter.

– Hvis denne utviklingen fortsetter, vil vi merke det for fullt mot slutten av dette tiåret. Da kan vi stå i en situasjon der behovet for kompetanse øker, samtidig som tilgangen går ned, sier Jørgensen.

Etterlyser tydeligere prioriteringer

Arkitektbedriftene mener utviklingen bør tas på alvor – både av myndigheter, utdanningsinstitusjoner og næringen selv.

– Vi trenger mer forutsigbarhet i byggenæringen og tydeligere politiske prioriteringer. Det handler både om å opprettholde aktivitet og om å synliggjøre hvilken rolle arkitekter spiller i samfunnsutviklingen, sier Jørgensen.

Han mener også det er viktig å styrke koblingen mellom utdanning og praksis.

– Studentene må se at kompetansen deres er etterspurt og relevant. Her har både utdanningsinstitusjonene og bransjen et ansvar.

En nøkkelrolle i det grønne skiftet

Til tross for dagens utfordringer er Jørgensen tydelig på én ting:

– Skal vi lykkes med ombruk, sirkularitet og klimakutt i byggenæringen, er vi helt avhengige av arkitektkompetanse. Det gjør utviklingen i søkertallene ekstra alvorlig.

Han avslutter med en klar oppfordring:

– Dette er ikke bare et spørsmål om utdanning. Det handler om hvilken kompetanse Norge skal ha for å utvikle bærekraftige samfunn i fremtiden.