Arkitektbransjens stemme i viktige Arendalsuka-debatter

21. aug. 2026
Fra arrangementet, «Kjeltringer har ikke mesterbrev», hvor Steinar Skjerdingstad deltok i debatten og var tydelig på at forenkling av regelverket ikke må forveksles med lavere kompetansekrav.
Fra arrangementet, «Kjeltringer har ikke mesterbrev», hvor Steinar Skjerdingstad deltok i debatten og var tydelig på at forenkling av regelverket ikke må forveksles med lavere kompetansekrav.

Arkitektbedriftene deltok også på en rekke andre arenaer under Arendalsuka 2026, der viktige spørsmål for både arkitektbransjen og byggenæringen sto på dagsorden.

Kompetanse og seriøsitet, fremtidens byggeregler, bokvalitet og utviklingen av gode byer var blant temaene. Felles for diskusjonene var behovet for å sikre kvalitet samtidig som næringen skal møte krav om forenkling, omstilling og nye løsninger.

Administrerende direktør Steinar Skjerdingstad representerte Arkitektbedriftene i flere av debattene og løftet særlig betydningen av arkitektfaglig kompetanse – både for å sikre kvalitet i det vi bygger, og for å skape gode, bærekraftige steder og byer.

– Vi trenger høyere kompetanse, ikke lavere krav

Seriøsitet og kompetanse i byggenæringen var tema da Bygghåndverk Norge inviterte til debatten «Kjeltringer har ikke mesterbrev». Arbeidslivskriminalitet, useriøse aktører og manglende kompetanse utfordrer både kvaliteten i byggene og tilliten til næringen. Samtidig vurderer regjeringen å redusere kvalifikasjonskravene for enkelte utførende foretak.

Steinar Skjerdingstad deltok i debatten og var tydelig på at forenkling av regelverket ikke må forveksles med lavere kompetansekrav.

Vi trenger egentlig høyere kompetanse både på prosjekteringssiden og på håndverkssiden. Det er en kompleks verden. Vi kan ikke ha enda mer rom for useriøsitet inn i bransjen, sa Skjerdingstad.

Han pekte samtidig på at mer rehabilitering, transformasjon og ombruk gjør byggeoppgavene mer komplekse – og dermed øker behovet for kompetanse. Skjerdingstad etterlyste derfor reelle og dokumenterte krav til kompetanse for alle aktører i verdikjeden.

For Arkitektbedriftene er dette tett knyttet til arbeidet for et enklere og mer effektivt regelverk. Det skal være mulig å forenkle prosessene og redusere unødvendig byråkrati, men uten å svekke kompetansen som skal sikre kvalitet, sikkerhet og gode bygg.

Se debatten her

Fremtidens byggtekniske forskrift – tvangstrøye eller innovasjon?

Hvordan kan vi forenkle byggteknisk forskrift uten å svekke kvaliteten på boligene vi bygger? Det var utgangspunktet for debatten «Fremtidens byggtekniske forskrift – tvangstrøye eller innovasjon?», arrangert av Direktoratet for byggkvalitet under Arendalsuka. Regjeringen har satt som mål at 130 000 nye boliger skal være igangsatt innen 2030, samtidig som DiBK arbeider med å forenkle og modernisere deler av TEK, blant annet krav til dagslys, ventilasjon, støy og dokumentasjon.

Administrerende direktør i Arkitektbedriftene, Steinar Skjerdingstad, deltok i debatten sammen med blant andre direktør i DiBK Per-Arne Horne, NHO Byggenæringen, Fellesforbundet og representanter fra arkitekt- og eiendomsbransjen. Et sentralt spørsmål var om funksjonskrav gir tilstrekkelig fleksibilitet til å utvikle nye og innovative løsninger – eller om bransjen trenger tydeligere rammer.

For Arkitektbedriftene er ikke løsningen å velge mellom regelverk og innovasjon. Når regelverket blir mer funksjonsbasert og færre løsninger er ferdig definert, blir den faglige kompetansen enda viktigere.

Spesielt viktig er dette når vi nå beveger oss mot funksjonskrav i TEK og færre preaksepterte ytelser. Arkitektur er et kritisk fag som er avgjørende for å finne gode, helhetlige og bærekraftige løsninger, sier Skjerdingstad.

Han mener derfor at forenkling av regelverket må følges av tydelige krav til kompetanse og ansvar. Målet må være et regelverk som gir arkitekter og andre fagmiljøer større mulighet til å finne gode løsninger – uten at kvalitet, bokvalitet og sikkerhet blir skadelidende.

Vi forstår behovet for å redusere kostnader, men det må ikke gå på bekostning av bokvalitet og gode løsninger. Her spiller arkitektene en nøkkelrolle i å finne smarte og innovative løsninger innenfor nye rammer, sier Skjerdingstad.

Se arrangementet i opptak her

Hva er Norges beste bygrep?

Hva skal til for å skape gode, levende og attraktive byer? Det var spørsmålet da «Hva er Norges beste bygrep?» ble arrangert under Arendalsuka.Nærmere 900 nominasjoner kom inn. Til slutt sto ni sterke finalister igjen, valgt ut av lokale juryer bestående av blant annet ordførere, redaktører, arkitekter og representanter fra næringslivet..

Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene, deltok i den sentrale juryen og kåringen av Norges beste bygrep. Et bygrep kan være så mangt , og det viser også bredden i de 9 ulike grepene fra hele landet som ble behørig presentert i møtet. Et godt bygrep handler om å se trivsel, trygghet, mobilitet, miljø og arkitektur i en større sammenheng. Et godt bygrep skal ikke bare løse én oppgave, men skape verdi for byen og menneskene som lever der, sier Skjerdingstad.

Arrangementet ble arrangert av Multiconsult, LINK Arkitektur og A-lab, og samlet blant andre politikere, arkitekter og rådgivere til diskusjon om hva norske byer kan lære av hverandre.

Og vinneren ble - Elverommet i Drammen kommune

Se opptak av arrangementet her