– Brudd i tarifforhandlingene mellom Arkitektbedriftene og Afag

Arkitektbedriftene gikk inn i forhandlingene med krav om endringer som vi mener er nødvendige for å gjøre tariffavtalen bedre tilpasset arkitektbedriftenes økonomiske og driftsmessige rammebetingelser. AFAG ønsket ikke å imøtekomme endringene Arkitektbedriftene mente var nødvendige, og partene fant derfor ikke grunnlag for enighet.

– Vi beklager at vi ikke kom til enighet. Målet vårt er en tariffavtale som sikrer gode og konkurransedyktige arbeidsvilkår for arkitektene, samtidig som den er økonomisk bærekraftig for bedriftene over tid. Det må være mulig å ivareta begge disse hensynene, sier Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene.

En avtale for hele bransjen

Arkitektbedriftene mener tariffavtalen bør utvikles til å bli en reell bransjestandard som flere bedrifter kan og ønsker å slutte seg til. I dag er kun 66 av Arkitektbedriftenes rundt 550 medlemsbedrifter formelt tilsluttet den sentrale tariffavtalen.

Samtidig står arkitektbransjen fortsatt i en krevende markedssituasjon etter flere år med lavkonjunktur. 35 prosent av Arkitektbedriftenes medlemmer har røde tall, og mange virksomheter har vært gjennom nedbemanninger de siste tre årene.

– En sentral tariffavtale må fungere både for små og store arkitektbedrifter og gjennom både gode og dårlige tider. Skal vi få flere bedrifter til å slutte seg til avtalen, må den gi tilstrekkelig handlingsrom og være økonomisk bærekraftig over tid, sier Skjerdingstad.

Et sentralt spørsmål i forhandlingene har vært balansen mellom hvilke forpliktelser som skal fastsettes sentralt, og hvilke forhold den enkelte virksomhet bør kunne regulere lokalt. Arkitektbedriftene understreker samtidig at arbeidstakernes lovfestede rettigheter ved blant annet sykdom og foreldrepermisjon ikke har vært tema for forhandlingene.

Gode vilkår hjelper lite hvis arbeidsplassene forsvinner

AFAG hadde ingen krav inn i forhandlingene, annet enn å beholde alle opparbeidede rettigheter. Med en avtale på ettervirkning vil den samme avtalen med de samme rettighetene fremdeles gjelde. Å gå til streik for å beholde disse samme rettighetene fremstår som uforholdsmessig og vil få alvorlige konsekvenser for bedriftene, som kan miste oppdrag og i verste fall gå over ende. Dette vil verken være i arbeidsgiver eller arbeidstakers interesse.

– Vi ønsker fortsatt gode og ordnede arbeidsvilkår i arkitektbransjen. Uenigheten handler om hvordan vi lager en tariffavtale som både ivaretar arbeidstakerne og virksomhetenes ulike økonomiske forutsetninger. Vi håper fortsatt det vil være mulig å finne en løsning, avslutter Skjerdingstad.