Nye koronatiltak

Regjeringen, og Oslo kommune, kom mandag 26. september ut med nye koronatiltak for å begrense smittespredningen. Tiltakene gjelder fra onsdag 28. oktober. Arkitektbedriftene har sett på hva tiltakene betyr for våre medlemmer.

Nasjonale tiltak

De fleste nasjonale tiltakene gjelder sosialisering utenfor arbeid, og vil derfor ikke ha en påvirkning for arbeidslivet. For arbeidslivet er det kun innstramninger i karenteneregelverket for arbeidsinnvandring som er endret på nasjonalt nivå. 

For utenlandske arbeidstakere som kommer fra såkalte røde land, så vil det ikke lenger være et unntak fra karanteneplikten. Dersom man ansetter en utenlandsk arbeidstaker som kommer fra et land med mer enn 150 smittede pr 100 000 innbygger over 14 dager, eller 50 smittede pr 100 000 dersom mer enn 4 % i landet tester positivt, så må disse sitte 10 dager i karantene før de kan begynne å arbeide. Denne endringen trer først i kraft lørdag 31. oktober. 

Utenlandske arbeidstakere fra land som ikke er røde kan få karantenefritak, men der de har fritidskarantene skal de nå testes hver tredje dag, samt være innkvartert på enerom de 10 første dagene. Denne endringen trer i kraft 28. oktober. 

Lokale tiltak

Videre har regjeringen kommet med anbefalinger om innføring av ulike lokale tiltak i kommuner med høy smitte. Av tiltak som kan ramme en arkitektbedrift er det påbud om munnbind ved kollektivreiser og påbud om hjemmekontor for arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte hele eller deler av arbeidsuken.

Vi anbefaler derfor alle våre medlemsbedrifter å følge med på hvilke tiltak som eventuelt blir iverksatt i deres respektive kommuner. 

I Oslo har slike tiltak allerede blitt varslet innført, og fra og med torsdag 29. oktober klokka 12 gjelder følgende tiltak som får betydning for arbeidslivet:

- Påbud om hjemmekontor og krav om at alle arbeidsgivere skal dokumentere at de ansatte har fått beskjed om at de skal ha hjemmekontor så langt praktisk mulig
- Påbud om munnbind innendørs på serveringssteder for ansatte og gjester i alle situasjoner der man ikke sitter ved et bord. (Ved bruk av felles kantine)

Det hersker noe usikkerhet om hva som ligger i påbudet om hjemmekontor så langt det er "praktisk mulig". Deler av denne uklarheten skyldes den manglende begrunnelsen for tiltaket. Hvis det er gjort for å minske kollektivreisene burde man fortsatt kunne dra på arbeidsplassen hvis man går eller sykler, og ellers overholder avstandskravene. Dersom det er smittevern på arbeidsplassene som er bekymringen, så vil resultatet kunne bli et annet. 

Deler av svaret på hva som ligger i "praktisk mulig" vil vi kunne finne i de nasjonale retningslinjene, hvor det uttales at påbud om hjemmekontor bør innføres i kommuner med stor smittespredning for alle arbeidstakere med arbeidsoppgaver som "ikke krever fysisk oppmøte". 

Videre har Raymond Johansen uttalt til Dagens Næringsliv at "dersom du kan jobbe hjemme, så skal du jobbe hjemme. Det skal arbeidsgiver legge til rette for. Er du avhengig av å være på jobb for å utføre arbeidet ditt, så må du gjøre det. Men dersom det kan gjøres hjemmefra, enten hele eller deler av tiden, så skal man det.[...] Påbudet vil først og fremst ligge på arbeidsgiver. Alle arbeidsgivere må kunne dokumentere at de har et system for hjemmekontor. Det vil være Oslo kommune som har mulighet til å kontrollere dette.[...]

Begrunnelsen for tiltakene byrådet nå har innført, er å unngå at Oslo kommer i samme situasjon som vi ser i andre europeiske byer nå med svært høye og økende smittetall og nedstenging. Tiltakene er basert på anbefalingene fra FHI og Helsedirektoratet, men også erfaringer fra andre land og egne vurderinger fra Oslo kommunes fagfolk." 

Johansen opplyser om at hjemmekontor-påbudet ikke utelukkende gjelder personer som er avhengige av å ta kollektivtransport til jobb.

"Grunnen er at vi må få ned mobiliteten i samfunnet. Få ned antallet nærkontakter. Få ned antallet folk du møter. På veiene ut og inn av Oslo er det kø hver morgen og hver ettermiddag. Det er mange mennesker i kollektivtransporten. Selv om det gjelder en anbefaling om mest mulig hjemmekontor, er det mye som tyder på at mange drar på jobb, selv om jobben kan utføres hjemmefra. Vi må møte færre kolleger, vi må ta mindre kollektivt og ha mindre fysiske møter. Så det er en helhetlig vurdering som ligger bak dette tiltaket".

Den klare hovedregelen for Arkitektbedriftenes medlemsbedrifter i Oslo vil nok derfor være at arbeidstakerne skal jobbe fra hjemmekontoret inntil videre. Arbeidsgiver har et ansvar for å dokumentere at de ansatte har fått beskjed om dette. Unntak må nødvendigvis gjøres for oppfølging på byggeplass, da dette ikke er arbeid som kan gjøres hjemmefra.

Videre vil Arkitektbedriftene bemerke at arbeidsgiver også ved hjemmekontor innehar et ansvar for å sørge for at arbeidstaker har et forsvarlig arbeidsmiljø. Det bør derfor etter Arkitektbedriftenes mening gjøres en vurdering opp mot "praktisk mulig" i hvilken grad arbeidstaker har mulighet for å ha et forsvarlig arbeidsmiljø på hjemmekontoret. De nye innførte påbudene fra Oslo kommune har ingen tidsbegrensning, og for en arbeidstaker som ikke har annet sted å arbeide enn i en sofa vil kriteriene til et forsvarlig arbeidsmiljø neppe møtes. Arkitektbedriftene har ikke sett at denne problemstillingen har vært drøtet med kommunen, og kan derfor ikke komme med et klart svar. Her må arbeidsgiver ha en god dialog med arbeidstaker og ha jevnlig oppfølging. 

Nedenfor følger Arbeidstilsynets fem anbefalinger til arbeidsgivere ved utstrakt bruke av hjemmekontor:

  • Hold kontakt med arbeidstakerne og snakk med dem jevnlig. Spør hva de trenger i arbeidshverdagen.
  • Finn og avtal digitale løsninger som lar arbeidstakerne holde god kontakt med hverandre. Eksempler på digitale kanaler for video er Skype, Teams og FaceTime.
  • Innfør eller bruk både formelle og uformelle digitale møteplasser. Ta gjerne kaffen med kollegene digitalt!
  • Sørg for at de har en ergonomisk best mulig arbeidsplass, med for eksempel regulerbar arbeidsstol, god belysning og stor nok og regulerbar dataskjerm. Se sjekkliste for arbeid ved dataskjerm. I de tilfeller den enkelte arbeidsplass kanskje ikke er optimalt tilpasset, kan organisatoriske tiltak være med på å avhjelpe situasjonen. Dette kan for eksempel være variasjon i arbeidsstilling, tiltak for fysisk aktivitet, hyppigere pauser o.l.
  • Oppfordre de ansatte til å ta pauser og til å variere arbeidsstillingen, for eksempel ved å variere bruk av arbeidsbord og stoler.

 Les mer hos Regjeringen her, og Oslo kommune her.

Relaterte saker

902096912

Utvidelse av ny kompensasjonsordning

Publisert: 17. november 2020
180708611

Ny kompensasjonsordning fra regjeringen

Publisert: 13. november 2020
1197865054

Bransjetermometer uke 43

Publisert: 30. oktober 2020
902096912

Vedtatt endring for permitteringer

Publisert: 27. oktober 2020

Mest leste saker