MOHOLT STUDENTBY

Fra før bestod lokalsenteret på Moholt av matbutikker, bank, kollektivtrafikk og sosialtjenester. Med fokus på gode bomiljø og bærekraft tok arkitektene utgangspunkt i fem høye tårn med studenthybler. For uten egne bad og soverom, skulle fellesarealene, barnehagen, aktivitetshuset, biblioteket, scenen og utearealene deles. De nye boligtårnene skulle oppføres på studentbyens opprinnelige parkeringsplass, i tråd med Studentsamskipnadens mål om miljøvennlige løsninger og byens offensive satsning på å begrense CO²-utslipp.

Gjennom hele prosjektet var det fokus på å bruke miljøvennlige materialer og skape arealeffektive bygg. Bygningene i det originale forslaget var utformet i stål og betong, men samme år som arkitektene vant frem med sitt forslag ble det aktuelt å gjøre en del endringer. Blant annet ble de bærende konstruksjonene endret fra betong og tegl til massivtre. Massivtre er en bærekraftig og fornybar ressurs og er i stand til å binde store mengder CO². Å bygge i massivtre ville også medføre en tidsbesparende montering og det pustende materialet ville gi et sunt og behagelig inneklima for studentene.

Hver av de ni etasjene i studenttårnene er organisert som et kollektiv med 15 hybler med eget bad som omkranser et stort fellesrom med kjøkken, stue, entre og garderobe. Dette gir en større fleksibilitet enn ved tradisjonelle korridorer, og de store kollektivene øker sjansen for å finne noen å knytte kontakt med. Åpenhet og felleskap har vært førende for prosjektet, og fellesrommene har store vinduer med god utsikt til allmenningen og området forøvrig. Fasaden er inspirert av stavkirker og norsk byggetradisjon - med sine overlappende fasadeborder. Furukledningen gir bygget en vakker sølvgrå farge over tid.

Trondheim er kjent for sitt gode studentmiljø, og byen er kåret til landets beste studieby flere år på rad. Likevel oppgir 15 % av studentene at de er ensomme og savner noen å være sammen med. De store 15-roms kollektivene på Moholt er utformet for at det skal være lett å skape sosiale nettverk. 87 % av studentene som bor her mener den største fordelen ved kollektivene er at det er enklere å bli kjent med andre. Det trekkes også frem at det er en fordel å dele på felles oppgaver. Foruten eget soverom med bad, deler hver etasje stue og kjøkken, i tillegg til deling av felles vaskerom, bibliotek, aktivitetshus og treningsrom. Tårnene på Moholt resulterer på denne måten i en mer sosial måte å bo på.  

Totalt har klimagassutslippet blitt redusert med 65% i forhold til referansebygg. Reduksjonen over et 60 års perspektiv tilsvarer ett års klimagassutslipp fra 2840 Nordmenn. Bygningene har passivhusstandard og er oppført i massivtre som er en klimavennlig og fornybar ressurs. Den 9.000 m2 store parkeringsplassen er bygget ut for å fortette studentbyen og det er ikke lagt opp til nye p-plasser for studentene. Derimot er det utarbeidet en mobilitetsstrategi så livet for studentene ikke skal bli vanskeligere selv om parkeringsmulighetene er innskrenket.

Det arealeffektive prosjektet har både gitt lavere driftskostnader og sørger samtidig for at ingen av servicelokalene på Moholt står tomme. Som det største massivtreprosjektet i Europa var prosjektet banebrytende og innovativt, og satte fart på markedet for massivtre i Norge. Nå bygges 90 % av nye studentboliger på denne måten. Massivtre er konkurransedyktig på pris, men tilførte ekstra risiko til prosjektet siden få utbyggere hadde erfaring med byggemåten. Ved å ta denne risikoen har de involverte partene tilført nyttig verdi til bransjen, samtidig som de sikret seg selv et konkurransefortrinn gjennom gode erfaringer.