Etterlyser mer forskning

Arkitektbedriftene mener det må forskes mer på byggenæringen og på våre bygde omgivelser. Derfor har vi sendt innspill til Kunnskapsdepartementet og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. "Gode bygg skal skape reelle verdier for mennesker, virksomheter og samfunn," sier adm dir Egil Skavang i Arkitektbedriftene.

Arkitektbedriftene har gitt innspill til Kunnskapsdepartementets rullering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. De to hovedpunktene fra foreningen er at byggenæringen og våre bygde omgivelser må ha en plass i den reviderte langtidsplanen for forskning, og at spesielt forskningsinnsatsen på byggenæringens prosesser må forsterkes.

En femtedel av fastlandsøkonomien
Byggenæringen står for en direkte verdiskapning på 20,7% av den samlede verdiskapningen fra næringslivet i fastlandsøkonomien (BI Forskningsrapport 1/2015). Samtidig skal gode bygg, anlegg og tilpassede omgivelser skape reelle verdier gjennom de funksjonene de har og de effektene dette gir for mennesker, virksomheter og samfunn.

«Bygg og arkitektur har direkte effekt på læringskvalitet, helse, trivsel, kriminalitetsforebygging, bedrifters effektivitet og kreativitet,» sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene.

Byggenæringen internasjonalt har over de siste 20 årene hatt en produktivitetsutvikling på kun en fjerdedel av annen industris, og en åttendedel av landbrukets (McKinsey Global Institute 2017). Selv om norsk byggenæring på flere områder ligger langt fremme, ikke minst innen digitalisering, er det et stort potensiale i å utvikle en mer bevisst og systematisk verdiskapning gjennom denne næringen. Vi ser at land som Tyskland og England forankrer strategier for dette på regjeringsnivå.

Forbedre prosesser
Erfaringer fra Byggekostnadsprogrammet (KMD og BAE-rådet 2005-2010), og så vel internasjonal som nasjonal kartlegging de senere år, dokumenterer at det største potensialet for utvikling ligger i å forbedre byggenæringens prosesser, dvs. hvordan prosjekter gjennomføres, hvordan man samspiller og hvordan kompetanse anvendes.

«Det er et paradoks at det norske virkemiddelapparatet (Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge) har vilkår for støtte som i praksis hindrer byggenæringen i å utvikle bedre prosjektprosesser. Det er derfor helt avgjørende at næringen blir satt på den forskningsmessige dagsorden. Det er viktig så vel i et kort som langsiktig planperspektiv å innrette virkemidler som kan bidra til å realisere en nødvendig utvikling i norsk byggenæring,» sier Skavang.

Næringen har selv iverksatt initiativ og arbeider som vil kunne skape resultater dersom man oppnår tilstrekkelig kraft i arbeidet, og dersom resultatene får tilstrekkelig bred anvendelse. Vi tenker her særlig på etableringen av «Prosjekt Norge», senter for fremtidens prosjektprosesser ved NTNU, på flere av arbeidsområdene til Bygg21 og på enkeltprosjekter som «Arkitektur skaper verdi» og «Oscar-prosjektet».

Viktig kunnskapsoverføring
Nettopp i utviklingsarbeid hvor det er viktig å involvere mange, og spesielt mindre kompetansevirksomheter, hvor det er nødvendig å arbeide tverrsektorielt og hvor det er avgjørende å lykkes med kunnskapsspredning, vil finansiell støtte fra virkemiddelapparatet være utløsende.

«Fra arkitektbransjens ståsted viser vi til kartleggingsarbeid nylig gjennomført av vår egen forening i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund. Her avdekkes at det mangler kunnskapsoverføring og målrettet utvikling på flere områder. Tverrsektoriell forskning og tverrsektorielt samarbeid mellom arkitektmiljøene og faglige miljøer innen helse, sosialomsorg, politi osv. vil kunne gi ny kunnskap om utforming av boliger og boligområder for å oppnå økt livskvalitet og redusert behov for sykehusinnleggelser, økt opplevelse av trygghet, tilhørighet og respekt, og redusert ungdomskriminalitet,» sier Skavang.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vil kunne gi norsk byggenæring et nødvendig grunnlag for et utviklingsløft.