Arkitektbedriftenes eksportutvalg ønsket å undersøke hvilke muligheter som kunne åpnes opp for norske arkitekter i Barentsregionen i de kommende årene, fortrinnsvis som følge av en forventet oppstart av gassutvinnelse på Stockmanfeltet i Barentshavet.
Gjennom sonderinger i Utenriksdepartementet, Barentssekretariatet i Kirkenes, Husbanken og Generalkonsulatet i Murmansk ble det tydelig at et fact-finding besøk i Murmansk ville være å anbefale som en start.
Tore Wiig i eksportutvalget og prosjektleder Peter B reiste opp via Tromsø 2.4, tilbake 4.4. Programmet i Murmansk var lagt opp for oss av Generalkonsulatet, i første rekke av Knut A. Mugaas (Consul Commercial Affairs), med innspill fra generalkonsul Jon Elvedal Fredriksen og konsul Elin Marie Hellum. Vi fikk imponerende og meget sakkyndig bistand i forkant og under besøket, og ville ikke hatt mulighet for å danne oss et inntrykk av de lokale forholdene uten slik bistand.
Programmet
Vi hadde følgende avtaler i Murmansk:
- Ølen Betong, Atle Berge, adm.dir.
- Arkitektfirma Murmanskgrazhdanproekt. Korbalev Viktor Mikhajlovitsj, generaldirektør, m.fl.
- Murmansk State Humanities University, Andrei Sergeev, rektor, dekaner og andre.
- Arkitektfirma Murmanskpromproekt, Valentina Zajats, generaldirektør, og Aleksander Jakimtsjuk.
- 5. Komiteen for byplanlegging og territoriell utvikling, Pionkovskaja Svetlana Stanislavovna, leder.
Dessuten mer uformelle samtaler med hotelldirektør Rolf Holmen, Wenaas-gruppen, og et oppsummerende møte i generalkonsulatet. Alexander Lizogub var engasjert som vår tolk.
Situasjonen i Murmansk
Murmansk er en by med ca.300.000 innbyggere i en region på 800.000, i jevn tilbakegang (redusert fra 1.150.000 i 1990). Ca 30% av befolkningen er knyttet til forsvaret (militære, deres familie og pensjonister). Ca.1/3 av arbeidsplassene er forsvarsrelatert. Etter finanskrisen i 1990 bygges det nesten ikke i byen, men noe virksomhet ser nå ut til å ta seg opp. Byens fysiske omgivelser er overveiende i elendig forfatning, tilsynelatende uten utvendig vedlikehold av bygningsmassen. Leiligheter i en stor mengde boligblokker reist fra 1960-tallet i Sovjet-tiden er overført beboerne gratis, men uten organisatorisk eller økonomisk ansvar for fellesområder (vegger, tak, trapper, uteområder) som synes å være i fritt forfall. Eldre toetasjes trehusområder fra etterkrigstiden har heller ikke tegn til fornyelse. Byområdet er visuelt preget av liten ny økonomisk virksomhet, dårlig eller manglende vedlikehold utvendig og av fellesområder, og lave lønninger. Det har flere år vært planer om ombygging og utbygging av havneområdet som transport-hub, men lite er foreløpig gjennomført.
Det var vårt inntrykk at planlegging, prosjektering og byggevirksomhet er strengt regelstyrt, med et omfattende kontrollsystem som er særdeles tidkrevende, delt i mange ulike nivåer, med fragmentering av ansvar, mye produsert papir og mange nødvendige stempler. Det må fremskaffes tillatelser og autorisasjoner for oppdrag gjennom mange ledd, noe som favoriserer firmaer som allerede er i posisjon med lokal tilknytning og etablerte forbindelser. Det politiske systemet, med delt ansvar mellom byens ordfører, bystyre, fylkets Duma og fylkets guvernør, (utnevnt av presidenten) virker å være avhengig av personlige relasjoner, med hyppige utskiftinger av folk i sentrale posisjoner. Det rapporteres at korrupsjonen er omfattende på mange nivåer, noe som favoriserer planer og tiltak som gir kortsiktig fortjeneste fremfor langsiktig effekt. Det var vårt inntrykk at innovasjon og logistikk har trange kår; den omfattende kontrollen og regelstyringen favoriserer at alt papirarbeidet gjøres ’etter boka’.
Byplankontorets rolle
Komiteen for byplanlegging og territoriell utvikling har etter finanskrisen begrenset bemanning (så vidt vi forsto 24 ansatte, noe uklart i hvilke roller). Det foretas nå en helhetlig planlegging av ett område, og det arbeides med nybygg ved ferdigstillelsen av kjøpesenteret Okey og hotell Artikas nye garasjeanlegg på byens sentrale plass. Det har de siste årene i hovedsak vært sikkerhetstjenestene (forsvaret og FSB) og tollvesenet som har bygget boliger for egne ansatte med midler fra slike privilegerte ministerier i Moskva. Det forberedes planleggingskonkurranse (for arkitekt/planleggerfirmaer) om boligfornyelse innenfor et boligområde, der deltakende firmaer må ha spesielle tillatelser for å delta. Etter konkurransen er det meningen å holde anbudskonkurranser for utbyggingsfirmaer om utbygging av deler av området. Det er vanlig at alle byggemeldte prosjekter kalkuleresog styrkeberegnes og sjekkes mot regler om brann, belysning og terror på nytt fra grunnen av myndighetene.
Det er etablert et rådgivningsorgan for arkitektur, med deltakelse fra bl.a arkitektfirmaer og arkitektforeningen. Dette organet møter uregelmessig, og bare ved store og kontroversielle saker. Store prosjekter behandles av Bystyret, noen ganger etter offentlig høring, mens vanlige utbyggingssaker behandles direkte av Komiteen, som følgelig har betydelig innflytelse.
Arkitektkontorenes situasjon
De lokale kontorene har hatt en betydelig reduksjon i bemanning og oppdragsmengde etter Sovjetunionens fall. En del oppdrag er overtatt av kontorer i Moskva og St.Petersburg. Det er i dag ca. 40 arkitekter i Murmansk, mot 120 for 20 år siden. Av de 40 er 19 medlemmer av den lokale arkitektforeningen. Mange på kontorene er i deltidsstilling, eller har en tilknytning der avlønning er betinget av aktuelle oppdrag. Murmansk har ikke arkitektskole, men det er et fakultet for kunstutdannelse, teknologi og design ved Humanistisk universitetet for kunst og design, som har et høyt antall studenter (5500 ved universitetet) med særdeles lavt budsjett og enkel teknisk utrustning.
De to kontorene vi besøkte besto begge av både arkitekter og ingeniører, begge ledet av ingeniører. Kontorene hadde egne avdelinger for betong, stål og vvs. Kontorene så ut til å ha tilfredsstillende teknisk utrustning (datamaskiner, programmer, printere). Oppdrag tildeles i hovedsak gjennom åpne anbudskonkurranser, der det normalt bare er pris som teller, evt. også kombinert med forventet tidsbruk. For mange oppdragsgivere legges det tilsynelatende også vekt på kontorets og ledelsens erfaringer (opparbeidet nettverk er viktig). Tildeling av oppdrag forutsetter at arkitektkontoret stiller bankgaranti for hele honoraret.
Muligheter for norsk engasjement
En del norske firmaer er etablert i byen, i første rekke innenfor olje/gass/energi og fisk, men også ulike service-næringer som bank, konsulenter, hotell og varehandel. Norge er eneste land med en betydelig tilstedeværelse i byen (eneste land med generalkonsulat, med 26 ansatte (og er samtidig honorært konsulat for Sverige), mens finnene har et noe mindre konsulat. Reinertsen har en betydelig lokal virksomhet i produksjon av elementer til plattformer. Ølen Betong har vært til stede i 4-5 år, og sliter stadig; det er deres konklusjon at firmaer må ha stayerevne og betydelige ressurser for å greie seg.
Det foreligger en merkbar optimisme både på russisk og norsk hold knyttet til en mulig oppstartbeslutning for Stockman i desember i år. Det antas at dette også vil føre til igangsetting av utbygging på landsiden og at det sprøytes penger inn i den lokale økonomien. Det er foreløpig ikke gjort noen planforberedelser for dette i Murmansk by, men for anleggsdelen i ilandføringsstedet Teriberka (150km km nordøst for Murmansk) foreligger planer. Vi fikk et inntrykk av at russerne så et forbilde i utviklingen av oljebyen Stavanger for Murmansk.
Vårt inntrykk av lokale prosedyrer, beslutningssystemer, kontrollrutiner og politisk spill om oppdragene tyder på at det vil være vanskelig for norske arkitekt- og planleggingsfirmaer å operere på egenhånd i dette markedet. Det vil være mulighet for, og trolig interesse for, et samarbeid med lokale arkitektkontorer om større oppdrag, særlig dersom dette gjelder utbyggingsoppdrag med internasjonal deltakelse i finansiering og gjennomføring. Det var vanskelig på kort tid å få et inntrykk av hvorledes større prosjekter vil håndteres av myndighetene dersom det kommer et oppsving i økonomien. Sannsynligvis vil den mest lovende angrepsvinkelen for norske arkitektkontorer være i kompaniskap med norske utbyggingsselskaper/entreprenører som gis oppdrag for avgrensede områder; å gå inn i den allmenne rehabiliteringen av boligmassen synes for tiden begrenset av uoverstigelige byråkratiske og politiske hindre.
Dersom Stockmanutbyggingen starter opp kan det derfor være aktuelt at norske arkitekter allierer seg med norske firmaer som gis utbyggingoppdrag på landsiden. Det kan også tenkes at det, trolig på noe lengre sikt, kan være aktuelt med utbygging og fornyelse av boligområder gjennom deltakelse i samarbeid med russiske firmaer.
Murmansk by har 100-års jubileum i 2016, som kan påvirke fremdriften av ønskede byggeprosjekter. For landets økonomi opplyses for øvrig om en årlig inflasjon på 10% i 2009 som falt til ca 8% i 2010.
Norske interesser synes i utgangspunktet å stå i gunstig lys i Murmansk. Transportforbindelsen til Kirkenes og Tromsø er relativt enkel. Generalkonsulatet er meget bistandsvillige og har solid ryggdekning fra Oslo. Det foreligger åpenbart store behov for kompetent arkitektfaglig bistand, men muligheten vurderes i stor grad å være avhengig av Shtokmann-oppstart. Det kan tenkes igangsatt utredninger, finansiert f.eks gjennom Barentssekretariatet og Husbanken, av hensiktsmessige prosedyrer og gjennomføringsstrategier for byfornyelse og boligbygging. Det vil trolig være klokt i mellomtiden for norske arkitektbedrifter å pleie forbindelsene, innhente oppdatert kunnskap om situasjonen og sondere mulige norske samarbeidspartnere på utbyggersiden. Det er i hvert fall ingen andre fagmiljøer utenfor Russland som har så vidt gode muligheter for å få til noe virksomhet i området.
V/ Arkitektbedriftenes eksportutvalg, Peter Butenschøn.
Export of Norwegian Architecture
Association of Consulting Architects in Norway