Næringskonferansen 2007

Arkitekt Mikael Lye fra BE presenterte eBygg 2009, hvordan Norge skal bli et foregangsland i bruk av elektronisk saksbehandling og kunnskapsoverføring.  Byggsøk er allerede operativt, Byggsøk regulering er underveis.  Men er her de avhengige av gode 3-D programmer, både til informasjon fra kommunene så vel som materiale innsendt til kommunene. Dette er nødvendig om såkalte regelsjekkere skal kunne fungere.  Disse må nødvendigvis basere seg på en felles åpen standard, IFC.  "Jeg tror vi kommer dit fortere enn vi tror!" avsluttet han.

Turi Heierås fra Arkitektstudio i Bodø er kvinnen bak "verdens beste BIM-prosjekt", Høgskolen i Tromsø. Hun er prosjektleder for Statsbyggs FoU-porsjekt.  Og hun kunne slå fast, BIM fungerer.  Alle aktørene i prosjektet bruker 3-D og forskjellig programvare, men IFC-standarden gjør det mulig å kommunisere og å samle stoffet i en felles BIM.  Hun klargjorde mange begreper i en verden som flømmer over av 3-bokstavers forkortelser. Hun prøvde å forklare de tilstedeværende at BIM-modellen ikke inneholdt alle data fra arkiteken, fortsatt satt hun og rådgiverne med sine 3-D tegninger (hun foretrakk å kalle dette for tegninger mens Bim-en er en modell). Modellen viser alle tegninene i en felles modell slik at det kan kjøres modellsjekkere for feilsøkiong, henges på ubegrenset med tilleggsinformasjon med tanke på objektenes oppbygging, materialer, brannegenskaper osv. Til og med applikasjoner i form av detaljer, materialdokumentasjon.  "Modellene må ikke bli for store", sier hun. Og alle detaljer må ikke nødvendigvis legges inn for å kunne tas ut av modellen. Fortsatt vil det finnes detaljer i 2-D! Det er utopi å tro at for eksempel Byggforsk skal kunne utarbeide objekter av alle mulige tekniske løsninger.  Statsbygg krever "tag"-er på objektene til forskjellig formål.  Turi kan ikke se dette løst før et "bibliotek" er tilgjengelig, et bibliotek med koder for alle elementer, objekter, egenskaper.  Da kan Statsbygg, entreprenørene og senere forvalterne få ut sine "lister" over mengder, materialer, dokumentdeklarasjoner, og de prosjekterende har fått ned antall feil betydelig. "IFC-standarden har mange mangler, reglene for sjekking er mangelfulle, det er ikke utarbeidet noen BIM-manual.  Jeg er midt i arbeidet og har kontakt med aktørene, jeg formidler gjerne ønsker og krav videre, ta kontakt," avsluttet Turi Heieraas.

Som et eksempel på et stort kontor, viste Jon Heggelund og Sigurd Wirstad frem hvordan deres kontor bruker 3-D  Utgangspunktet var Wexels plass i Oslo. "Prosjektene tegnes direkte i 3-D fra første dag. Fra disse genereres arbeidstegninger, detaljer og skjemaer".  Men de hadde et problem, kommunikasjon mot de andre prosjekterende foregikk ikke i en BIM.  De stolte rett og slett ikke på de andre aktørene og ønsket full kontroll.  IFC var således ikke et tema.  Det ble demonstrert hvordan 3-D modellen ble brukt til presentasjon, valg av materialer, arealberegning/maksimering og ikke minst til salgspromotering.  Kunden kunne visuelt "vandre" rundt i de forskjellige leilighetstypene og velge den som passest best, inkl. solvinkler og lysforhold.  Slik de jobbet, var det oppdragsgiver som "eide" modellen, og de så frem til videre utvikling av denne.

Advokat Pål Grønstad hadde bakgrunn fra off-shore, og han så mange likheter.  Mye av dagens avtaleforhold ville også fungere for 3-D-modeller, BIM.  Men han var opptatt at arkitektene måtte avklare tydeligere hvilken leveranse som skulle leveres når!  Inneholdt BIM-en for mye på et gitt tidspunkt, kunne dette binde opp arkitekten i et for tidlig tidspunkt og avgjørelser bli tatt på et for tidlig stadium - i forhold til avtaler og honorar. Han så dette i det perspektivet at i en BIM kunne det være 6-8 aktører på banen, alle med forskjellige mål og ønsker for leveranse. BIM var jo en interaktiv leveranse.De store kontoren mente han ville markere seg i fremtiden, ha de beste leveransene av BIM og således ha fortrinn i den nye 3-D verdenen.  Han førte tilhørerne også videre: "Hva med 4- og 5-D? Da kan avtaleverket virkelig bli problematisk.  Og ansvaret større for den enkelte aktør".

Møtet ble avsluttet med en paneldebattt, ledet av Kjell Østli, fra DARK arkitekter.  Det var vanskelig å trekke noen endelige konklusjoner, men alle var enige om at BIM er kommet for å bli, og utviklingen kommer til å gå raskere enn vi tror. Verktøyet er der, men det må brukes med fornuft.  Bruker man det på en måte som forenkler arkitektens hverdag, så er det bra. Men medfører BIM at man tar avgjørelser på et fortidlig stadium, da er det en fare, ikke minst for våre omgivelser.  Det skal være rom for arkitektur!