Fordyrende forsikringskrav
Det er vår erfaring at alle gjør feil fra tid til annen. Menneskelig sett er nok ikke det til å unngå, men våre statistikker viser også at de erstatningsbeløp som årlig utbetales gjennom ansvarsforsikringen ligger lysår under det som i den senere tid hevdes å være kostnadene forbundet med byggefeil i bransjen.
Som bransjeorganisasjon har vi drevet med ansvarsforsikring for våre medlemmer helt fra starten av, tidlig på 80-tallet. De siste 14 årene har vi administrert en kollektiv ordning for våre medlemmer der vi har god innsikt både i forsikringsbehovet, skadeårsaker og erstatningsutbetalingenes omfang. Ansvarsforsikringen er en viktig del av våre medlemmers profesjonelle gjennomføring av oppdrag. Det er vår erfaring at alle gjør feil fra tid til annen. Menneskelig sett er nok ikke det til å unngå, men våre statistikker viser også at de erstatningsbeløp som årlig utbetales gjennom ansvarsforsikringen ligger lysår under det som i den senere tid hevdes å være kostnadene forbundet med byggefeil i bransjen. Der tallet 15 milliarder har versert i ulike media dette året, konstaterer vi at våre årlige utbetalinger for ca 80% av landets fulltids arkitektforetak utgjør "beskjedne" 30 millioner. Legg til de 20 % som har forsikring andre steder, og vi er oppe i totalt 36 mill, eller 0,24% av det angivelige totalbeløpet. Mange bruker fortsatt Byggforsks prosentvise fordeling av feilkostnader fra 1994. I følge denne er fraværende prosjektering, ufullstendig prosjektering og feil ved prosjekteringen ansvarlig for 60% av feilkostnadene. Dette henger ikke på greip.
At arkitektforetak har ansvarsforsikring tror vi er allment kjent. Vi tror derfor vi trygt kan avvise at det er "mørketall" ute og går her. Det er ingen grunn til å tro at en oppdragsgiver skulle gi avkall på erstatning som det er forsikringsmessig dekning for. Vi mener våre tall er representative for de feil som arkitektene må ta ansvaret for. Det må derfor være noe fundamentalt feil med tallet 15 mrd. Slike tall som gjentas og gjentas uten at vi blir kjent med hvordan de fremkommer blir fort en "sannhet". Vi tror dette brukes som legitimering når Veidekke nå bekjentgjør at de heretter vil kreve dobbelt så høy forsikringsdekning for arkitekter og andre som inviteres til å ta oppdrag for dem. Det finnes ikke statistisk grunnlag for det., likevel går de nå ut og forlanger at alle prosjekteringsoppdrag for dem skal dekkes av en ansvarsforsikring med beløpsgrense r på 6 mill pr skadetilfelle og 18 mill for hele oppdraget. Høyeste erstatning vi har utbetalt i et enkelt oppdrag ligger på ca 3 mill og det har bare skjedd to av i alt ca 830 saker.
Hva er årsaken til at dette kommer? Etter vår oppfatning kan det ikke være mye tvil om at Veidekke ønsker å fordoble det erstatningsbeløp de kan ha mulighet til å hente ut av en byggesak ved hjelp av konflikt. Vi har tidligere karakterisert "drukning" og tilbakehold av honorar som maktmisbruk i et oppdrag. Sett med oppdragsgivers øyne er det en opplagt fordel med en dobling av det erstatningsbeløpet det kan forhandles om i et sluttoppgjør. Makten sitter der pengene er. Det er langt mer bekvemt for en oppdragsgiver å "sette seg" på et gjenstående honorar, enn å dokumentere et påstått erstatningskrav, det være seg berettiget eller ikke. Krav følges av motkrav. Må arkitekten true med sak for å få sine siste honorarkroner ut, følges dette av motkrav som minst er like stort, begrunnet med påståtte, men udokumenterte prosjekteringsfeil.
Ved større erstatningskrav er det lettere å friste med et minnelig oppgjør enn å ta for seg erstatningskravet punkt for punkt. Er kravet stort nok, kveles ofte motivasjonen for konkret behandling av enkeltkravene. Oppdragsgiveren kan skaffe seg inndekning av kostnader ved å maksimere påståtte feilkostnader og krav på erstatning. Her tror vi hunden ligger begravet.
Halvor Westgaard
Fagsjef Arkitektbedriftene i Norge
