Digital dataflyt - seminar 3

Neste mann ut var Lars Vegsund fra Incudo arkitekter.  Hans vinkling gikk på hva en oppdragsgiver, i dette tilfelle også entreprenør, krever.  Utgangspunktet var Frydenlund¬prosjektet, et prosjekt med 25 blokker for Skanska.  Lars beskrev bruk av BIM i prosjektet, der mange av objektene kom fra Skanskas eget bibliotek eller ut fra deres spesifikasjoner.  Skanska ser absolutt verdien i BIM og at det kan hentes ut informasjon fra modellen.  Det ser ut til at det er entreprenørene som nå "trykker" på. Skanska kunne opplyse at et samarbeid var igangsatt mellom Byggholt, Selvaag og Skanska nettopp for å definere felles elementer.  Med på dette er også SintefByggforsk-miljøet.  Forhåpentligvis fører dette til mer enn et intetnt bibliotek,  IFD-Library utvikles for øyeblikket av Standard Norge på fundamentet av Barbie (Bygge- og anleggsbransjens referansebibliotek).  Dette skal være IFC-kompatibelt, dvs. være en åpen standard alle skal kunne benytte, uansett datavare.  

Siste bidragsyter var Halvor Sandbu og Frode Saltskjelvik fra Arktis, leverandør av Archicad.  Presentasjonen oppsummerte kanskje det seminarene har handlet om hele tiden, overgangen fra å tegne i 2-D til 3-D og samtidig ikke lenger tegne streker men objekter som bærer informasjon.   Frode sa det slik: et veggobjekt alene i 3-D er en BIM!  Dette har faktisk vært tilgjengelig for arkitekter i 10-12 år.  Men det har ikke vært etterspurt og helt klart, informasjonsmengden i dagens programmer med selvdefinerte biblioteker er noe helt annet enn den gangen.

Sigurd Wirstad fra Heggelund & Koxvold AS viste oss hvordan de på sitt kontor bruker BIM i praksis.  Wexels plass ble brukt som et eksempel.  Her var det en krevende byggherre (privat utbygger) og bevisste databrukere i alle ledd.  BIM ble brukt til prosjektering, til samhandling med de andre rådgiveren, til produksjon og salg av leilighetene.  Han påpekte imidlertid at de tok ikke sjansen på å implementere konsulentenes tegninger. Dette gjaldt også brannkonsulenten som var svært fornøyd med å slippe å lære seg 3-D.  De fikk tilgang på 3-D filene, men for kontrollens og oversiktens skyld la arkitekten inn all informasjon i BIM.  BIM'en ble brukt til å generere sjekklister, leveranselister, osv. Under produksjonen ble deler av BIM'en brukt til å vise hvor forskjellige deler skulle monteres.  Dette medførte full kontroll, ingen elementer ble glemt.  Ved å prosjektere i 3-D kunne endringer raskt foretas.  Man kjørete ut beregninger for leilighetstyper BYA osv, og kunn rakst tilpasse dette helt nøyaktig.  I en BIM er det ikke noe problem å flytte en vegg 5 cm!

Halvor Sandbu fremhevet at en arkitekt i prinsippet var "Master Builder".  Ved å konstruere, vedlikeholde og bruke BIM, så tok kanskje arkitekten tilbake noe av sin opprinnelige rolle!

Det var en meget lydhør forsamling som var flinke til å stille spørsmål til bidragsyterne.  En kort oppsummering av spørsmål og svar kunne konstatere frustrasjon fra brukerne på for dårlige biblioteker i programmene.  Det er for tidkrevende å lage sine egne og intelligensen i modellen forsvinner ved overføring til andre aktører.  Det ble sterkt påpekt behovet for felles bibliotek som det omtalte IFD-Library, men mange uttrykket bekymring for tempoet dette ble utviklet i.  Alt for små ressurser i en så viktig sak!

Konklusjonen var også klar på et annet punkt. Man kunne ikke vente lenger. Prosjektering i 3-D og bruk av BIM er sannsynligvis fremtiden.  Det er bare å begynne, få pilotprosjekter og finne ut hva som virker og ikke virker.  Det er alltid veien å gå.

Men et felt er enda ikke godt nok belyst.  Hvem skal levere hva til en BIM, hvem skal ha tilgang til denne og hvem har rettighetene/eier BIM'en?  Det vil bli belyst på Arkitektbedriftenes næringskonferanse 24. mai. Møt opp!