Arkitektrollens potensial

Tekst: Silvie Le Muzic, fagsjef i Arkitektbedriftene i Norge
 
Bildet: Den Norske paviljongen i Shanghai 2010. Helen&Hard arkitekter, der alle tre-konstruksjonene formet som enorme trær, ble gjenbrukt etter verdensutstillingen var avsluttet. Fotograf: John E Kroll. 
 

Arkitektens rolle: 
Det unike med arkitektens rolle er treningen i å tenke helhet; fra overordnede plangrep til ferdig bygg - inkludert interiør og landskap. Å sette sammen store, komplekse mengder informasjon i system og å oversette til en egnet form, er arkitektfaget alene om.

Status:
Det norske Klimaforliket fra 2008 har som kjent hovedmål om at Norge skal bli karbonnøytralt i 2030. Hvordan kan byggenæringen bidra best? 

Hva mer trenger byggenæringen? 
Næringen trenger systemforståelse og arkitekter som tenker og jobber ut av boksen:Miljørettet prosjektering omfatter komplekse og tverrfaglige problemstillinger som ofte overlapper ulike fag- og ansvarsområder. Prosjekter med ambisiøse miljømål stiller derfor særskilte krav til organisering og gjennomføring av prosjekteringsprosessen.

En vellykket realisering av miljømål, betinger at ansvar overføres til utførende ledd og at konkrete krav innarbeides i kontrakter, følges opp og dokumenteres underveis. Tverrfaglig samarbeid i tidlig fase er avgjørende for å realisere miljømål. En slik prosess krever imidlertid riktig ledelse for å sikre at de rette temaene behandles til riktig tid i prosessen. (fra hjemmesidene til arkitektbedriften Context.as)

Noen arkitektbedrifter i Norge kan tilby ledelse av slike integrerte designprosesser, med vekt på tidlig prosjektfase; og det kommer fler. Å øke kunnskap hos arkitekter og rådgivere innen miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM-NOR kan bidra betydelig til å definere riktige miljømål og til å systematisere disse fra første skisse til realisering av bygg. Systemet er en veileder og kvalitetssikring for miljøvennlig design.

Andre egnede verktøy som klimagassregnskap.no, BIM, og IED for å nevne noen, er i rivende utvikling. Programmer som FutureBuilt, Fremtidens byer, Fremtidens bygg og arkitektenes grønne fraksjon NAL Ecobox, er alle med og fasiliterer at arkitektbransjen kan ta til seg ny, grønn og riktig kunnskap – raskt!

Den vidt-tenkende landskapsarkitekten:Byer og infrastruktur er ikke motpoler til naturen. Funksjonene i naturen påvirker og regulerer det fysiske miljøet, inkludert menneskelige aktiviteter og behov. En optimal design er nådd når systemene drar veksler på hverandre. Ved å koble nødvendige menneskelige inngrep med de tjenestene naturen gir oss, eksempelvis egenskaper i vann, jord og planter, kan vi legge opp til smartere byer. Konsekvensen av dette bør være at den nødvendige produksjon av varer og tjenester ikke er til byrde for den naturen vi er fullstendig avhengige av.

Det er tenkelig å planlegge byer som tar opp CO2 istedenfor å produsere utslipp. Dette krever et skifte fra objektorientert prosjektering til kretsløpsplanlegging, et skifte fra lineære prosesser til løsninger basert på full sirkulasjon. Det innebærer at vi må løfte blikket fra det bygde objektet og ta inn nettverkene av relasjoner og interaksjoner. Det innebærer at forhold som hydrologi, vegetasjon, energi og forurensing ikke kan behandles isolert. Det innebærer at vi må finne veier for å styrke synergien mellom slike temaer.

Landskapsarkitekter, arkitekter, bygge- og forvaltningsbransjen forøvrig, må innta nye roller. Større grad av langsiktighet, tverrfaglighet og samhandling må til.
(Kilde: Integrert landskapsdesign – naturbasert renseteknologi, UMB, Institutt for landskapsarkitektur, landskapsarkitekt Elin Tanding Sørensen 2010).

Den vidt-tenkende bygningsarkitekten:
Helen & Hard arkitekter har utviklet en bevissthet og en arbeidsmetode de kaller «relasjonell design» i prosjekter, i utvikling av arkitektbedriften og i teamene. Metoden er inspirert av biologiske systemer som har evne til å opprettholde komplekse former og liv. Først krever det et gjensidig møte med en av miljøets generative egenskaper (for eksempel materialer, energi, informasjon, sted, tid), deretter en organisering av innbyrdes, hierarkiske nivåer tilpasset hvert prosjekt. Disse nivåene er stabile, mens former og prosesser endres kontinuerlig i løpet av designprosessen. Et slikt nærmest symbiotisk forhold av bygningsdeler, informasjon og prosesser, sparer energi og gir multifunksjonalitet.
I tillegg kan det hjelpe til å skape en stemningsfull atmosfære og et sammenvevd arbeidsrom som appellerer til alle sanser. Hvert prosjekt og hver situasjon gir muligheter for eksperimentering. Å finne frem til og å dyrke fram sjeldne tomter er vårt mål og streben som arkitekter.
(Se hjemmesiden Relations Spaces, under «Thinking» til hha.no)

Den kreativ-prosess orienterte, kommunikative arkitekten:“Money – Time – Words = End of Story?” Det Finsk-Islandsk-Norske Rintala Eggertson arkitekter har utviklet et «dogma program» - eller et begrensningsprogram, for å redusere verbal forurensing og øke nivået i kommunikasjon. Et løfte om måtehold /soberhet avlegges av alle involverte. Alle må avstå fra / fire på noe de vanligvis har som kjepphester. Denne metoden har med stort hell vært testet ut i flere kommuner, og til og med høstet en pris.
(Kilde: Dagur Eggertson, i NALakademiets bok «What`s The Question» s. 95-96). 

Gode verktøy bedre kommunikasjon økt vilje til å tenke ut av boksen = det vi trenger for fremtidens grønne byutvikling- og arkitektursvar.


Last ned kortversjon av kronikken publisert i Grønn Revolusjon, bilag til Dagens Næringsliv 

Last ned hele bilaget Grønn Revolusjon (PDF 10MB)